|
|
|
Kinas felttog i Vietnam er over for lenge siden. Men situasjonen i Sørøst-Asia er på ingen måter blitt "rolig". Krigen i Kampuchea raser for fullt. Thailand føler seg trua av Vietnam. Vietnameserne fortsetter å provosere langs Kinas grenser, og de sender titusener av ungdommer til grenseområdene for å bygge forsvarsverker der.
Det vil ikke komme som noen stor overraskelse om det igjen kan bryte ut en krig hvor også Kina kan bli trukket med. Derfor er denne analysen av krigen Vietnam - Kina viktig. Den trekker fram styrkene og svakhetene ved den militære situasjonen i begge landa og vurderer om Kina virkelig klarte å gi Vietnam den "lærepengen" som blei lovt dem. Sjøl om analysen blei gjort mens krigen raste, er den på ingen måte forelda.
Red.
Den 17. februar ved daggry rykka et stort antall kinesiske hærstyrker over grensa til Vietnam, antakelig i et antall av 5 divisjoner (ca 60.000) i første angrepsbølge.
De første forsvarslinjene til vietnameserne besto av lokalvernstyrker, som nord for Rødeelva er utplassert i et antall bortimot 100.000 mann. Disse er utstyrt med moderne artilleri (130 mm trekte og sjøldrevne haubitzere), pansra personellkjøretøy og tanks.
Før angrepet hadde kineserne trukket sammen nærmere 300.000 mann i Yunnan og Kwangsi. Kunmin og Nanning fungerte som logistisk sentral (1). Kinesernes kapasitet til å forsyne disse byene, og videre inn i kampsonene var/er betydelig, ettersom begge byene har gode flyplasser og jernbane til de sentrale, kinesiske områdene, samt jernbane inn i hovedkampsonene (spor til Lao Cai i nordvest og Dong Dang i nordøst).
Kineserne angrep langs 26 akser over grensa, med 3 hovedakser: mot Lao Cai, mot Cao Bang og mot Dong Dang.
Invasjonen virker meget godt organisert, og blei gjennomført meget disiplinert. De taktiske disposisjonene blei gjennomført som ei klokke, systematisk og skritt for skritt.
Forsyningsopplegget, styrkeoppbygginga og gjennomføringa av invasjonen tyder på at feittoget var godt planlagt. Jeg vil tippe på at kineserne har jobba på planer for et sånt motangrep i minst et par års tid, mens detaljplanlegginga blei sluttført omkring vietnamesernes invasjon i Kampuchea. M.a.o.: Kineserne hadde dette felttoget "på boks", ferdig til bruk i påkomne tilfelle.
Den gode planlegginga gjelder tydeligvis ikke bare oppbygging av en politisk-militær modell for den situasjonen vi har opplevd, men også god stabsplanlegging. Dette tyder på at Folkets frigjøringshær (FFH) har gode stabsoffiserer, med godt organisatorisk grep og i et ganske betydelig antall.
Kina hadde antakelig følgende styrker organisert til Vietnam-felttoget:
Kina har et betydelig, og i forhold til Vietnam overlegent, feltartilleri. Betydelige deler av dette blei satt inn i felttoget. Infanteriet hadde dessuten flystøtte, med en total kapasitet på ca 700 fly, i all hovedsak MIG-17-jagere. De hadde dessuten en stridsvognkapasitet på 1.200. Mesteparten av disse er antakelig T-59, som er den mest avanserte av de kinesiske stridsvognene. I tillegg har de nok brukt både lettpanservogna (PT-76) og gamle T-34. Grunnen til at kineserne antakelig har brukt både den gamle T-34 (russisk fra andre verdenskrig) og den nyere T-59 (kinesisk bygd etter russisk modell fra 1950-åra), er at Kina har ønska det mest moderne panseret i beredskap på grensa til Sovjet.
Vietnam hadde ved invasjonen ca 100.000 mann i lokalvernavdelinger (grensetropper) samt milits, utstyrt med moderne, tungt sovjetisk utstyr. En betydelig del av disse lå i første forsvarslinje, deployert (2) i et omfattende stillingsverk i grenseområdene. De hadde dessuten antakelig 7 divisjoner + støttetropper av den regulære hæren deployert i Nord-Vietnam ved krigsutbruddet (min. 90.000 mann). Betydelige deler av disse må ha vært garnisonert ved viktige støttepunkter i grenseprovinsene som Lao Cai, Cao Bang, Dong Dang og Lang Son ved krigsutbruddet.
Etter få dagers kamp måtte vietnameserne trekke ut 3-4 divisjoner fra okkupasjonstroppene i Kampuchea for å sende dem som forsterkninger til frontene i Nord-Vietnam.
De vietnamesiske styrkene i nord besto antakelig av 300 tanks (av totalt 900) samt 300 kampfly. De hadde dessuten mye artilleri, et stort antall pansra personellkjøretøy osv. En viktig sak er det betydelige luftvernet som blei organisert i Nord-Vietnam under krigen med USA. Vestlige etterretningskilder antyder imidlertid at Vietnam har desorganisert dette omfattende luftvernsystemet ved a) trekke det sammen rundt Hanoi, b) spre det utover hele Vietnam. Militære analytikere i vest anser dette som militær galskap, dersom det er tilfelle.
Som det framgår av sifrene var Kina overlegen vietnameserne i tropper, antall tanks, antall fly og antall artilleri.
Når det gjelder kvaliteten på utstyret, er følgende viktig:
Konklusjon: Kineserne har brukt max. 200.000 av troppene i kamp. Vietnam har hatt minst 200.000 tropper ved fronten, samt 3 divisjoner + støttetropper i halvsirkel-forsvarslinje rundt Hanoi - Haiphong. Troppestyrkene har dermed vært om lag jevne. Kina har imidlertid hatt overlegent med reserver i bakhand. (For totale styrker Kina vs. Vietnam, se egen tabell.)
Kina har hatt numerisk overlegenhet i fly, tanks og artilleri, mens Vietnam har hatt teknologisk mer avansert utstyr. Særlig framtredende er dette for fly og anti-panservåpen. Vietnam er overlegen når det gjelder personellkjøretøykapasitet.
Åssen har dette slått ut? Min påstand er at Vietnam ikke har greid å dra nytte av noen av disse faktorene i noen betydelig grad, noe vi skal komme tilbake til.
|
Den logistiske kapasiteten er avgjørende for enhver militær operasjon. Evnen til å framskaffe og transportere brennstoff, mat, ammunisjon og våpen m.v til fronten, transportere tropper osv, er en militær nøkkelfaktor.
Ulike vestlige, borgerlige kommentatorer og tilmed militære analytikere har konstruert ei myte om at Vietnam har "stor, logistisk kapasitet" (3). Dette kan ganske enkelt ikke stemme! Tilmed opplysninger i f.eks Time sjøl, slår i hjel sånne påstander.
Om en ser nærmere på forsyningssituasjonen til vietnameserne, kan vi slå fast: - Det er rett at den vietnamesiske hæren er høyt mekanisert. De har stor lastebilkapasitet, de har en stor mengde personellkjøretøy for å frakte soldatene til kampsonene, de har mye ammunisjon. En viktig faktor er at det kom russiske forsyninger med skip til Haiphong. Videre fløy Sovjet inn mye forsyninger med store Anatov-22 maskiner til Hanoi.
Men svakhetene i det vietnamesiske forsyningsapparatet er åpenbare og enorme.
a) De har ikke teknisk apparat og reservedeler til den store kjøretøyparken. Spesielt vanskelig er muligheten deres for å nytte det amerikanske utstyret. Her kan de heller ikke stole på Sovjet, fordi russerne sjølsagt er ute av stand til å forsyne dem med reservedeler til det amerikanske utstyret.
De har heller ikke teknologisk basis til effektiv utnyttelse av flyvåpenet. De mangler åpenbart det kompliserte og store bakkeapparatet som f.eks. rasjonell utnyttelse av "Freedom"-fighterne krever.
b) Den vietnamesiske industrien er uhyre underutvikla, og produktiviteten er ekstremt lav. Industrien i Sør-Vietnam gikk med 40 prosent av kapasiteten ved tidspunktet for det kinesiske felttoget (Time 5. mars 1979). U-hjelps-eksperter hevder at arbeiderne er svært ineffektive pga underernæring.
c) Vietnameserne har trøbbel med mat. Store deler av landet er ramma av hungersnød. I september i fjor blei f.eks matrasjonene skåret ned fra 15 til 13 kg per pers/måned.
Inflasjonen ligger på 100 prosent i året, og bare Saigon har 3-400.000 arbeidslause.
Risunderskuddet i 1978 var på 3 millioner tonn!
d) Administrasjonen er korrupt. Kadrene stjeler (f.eks direkte fra havna i Haiphong) og omsetter på svartebørsen. At korrupsjonen svekker den logistiske kapasiteten betydelig, er åpenbart.
e) Vietnam har ekstrem mangel på drivstoff.
Alle disse faktorene skjerpes kraftig nettopp fordi den vietnamesiske hæren er gjennom-mekanisert etter russisk mønster.
Kina har og logistikkproblem. Pga. stor mangel på lastebiler og personellkjøretøy, må det kinesiske infanteriet stort sett ta seg fram til fots.
Men nettopp fordi Folkets frigjøringshær ikke er gjennom-mekanisert er det mulig for kineserne å kombinere moderne transportkapasitet, med mer primitive transportopplegg. De har dessuten kunnet konsentrere forsyningsapparatet om mat, drivstoff og ammunisjon.
Kina har hatt jernbane helt inn i kampsonene, i det minste til grensa.
Kina har mer utvikla industri, og ikke minst har de både rikelig med mat og egen drivstoffproduksjon.
Følgelig har forsyningssituasjonen i Vietnam-felttoget vært det motsatte av hva vestlige, borgerlige eksperter påstår: Kina har trulig hatt atskillig større logistisk kapasitet enn vietnameserne.
a) Kineserne har antakelig et brukbart etterretningsapparat i hele Sørøst-Asia. Etterretningsarbeidet i Bangkok har vært godt. En god del av dette har tilflytt verdenspressa, og en må rekne med at det de thailandske kildene veit, er atskillig mer enn dette.
Jeg anser det som åpenbart at kineserne har gode forbindelser i Thailand.
b) Den amerikanske satellittovervåkinga av kampområdene i Vietnam har virka ganske patent. Dessuten er krigføring med såpass store troppebevegelser og såpass mye kjøretøyer relativt oversiktlig for overvåking med satellitt. Det er mulig at kineserne har greid å utnytte dette materialet til på forhånd å danne seg grovbilde av de vietnamesiske forflytningene.
Kina har dessuten sjøl en viss satellittkapasitet, som kan nyttes til overvåking.
c) Kineserne har dessuten detaljkunnskap om terreng, forsyningsopplegg, reserver, installasjoner, veier, flyplasser, artillerikapasitet osv i Vietnam. Her har de ferske opplysninger fra to hovedkilder:
Konklusjon: Kineserne har hatt et meget godt etterretningsopplegg, som har gjort dem i stand til å informere troppene og offiserene meget grundig om såvel de større linjene i operasjonene, som detaljkunnskap om terreng og befestninger. Dette er viktig, fordi etterretning er en avgjørende faktor for om militæroperasjoner skal bli vellykka eller ikke.
Kinesiske myndigheter har gitt følgende motiver for aksjonen:
a) Et nødvendig motangrep for å sikre grensa mot langvarige, vietnamesiske grenseprovokasjoner.
b) Gi vietnameserne en nødvendig lærepenge, for å få dem til å holde seg på matta for framtida.
c) Sjøl om de ikke har sagt det åpent, har det skint gjennom at lærepengen også er retta til Sovjet. De har ønska å gi Bresjnev en smekk på fingra og varsel om at ytterligere ekspansjon i Asia og mot Kinas grenser blir møtt med harde tiltak.
d) De har offisielt ikke knytta felttoget til okkupasjonen av Kampuchea, men har stadig tatt opp dette spørsmålet i samband med Vietnam-felttoget. Men felttoget har utvilsomt hatt til hensikt å lette presset på styrkene til Pol Pot.
e) I tillegg har de vel også hatt et videre siktemål, for å demonstrere at i en verden på stupet av krig, så må hegemonismen til Sovjet stoppes med harde tiltak og ikke "prates bort" med München-politikk.
f) Kina har også antakelig funnet tidspunktet gunstig for å nytte normaliseringa med USA til å slå høl i Carters ettergivenhetspolitikk overfor Sovjet.
g) Militærtaktisk har dette antakelig vært nedfelt i flere delmål:
Har Kina nådd disse måla? Etter mi mening har de i all hovedsak det, og det er dette som gjør det rimelig å erklære felttoget som vellykka.
a) Folkets frigjøringshær (FFH) trakk sammen over 300.000 tropper i grenseområdene til Vietnam.
b) Tidlig om morgenen lørdag 17. februar kjørte FFH fram artilleri i form av haubitzere, tunge bombekastere osv til posisjoner kloss opptil grensa. Herfra satte de i gang et voldsomt artilleribombardement mot vietnamesiske stillinger. Artilleribeskytninga blei antakelig konsentrert om hovedaksene for framrykkinga.
c) De første forsvarslinjene til vietnameserne besto i hovedsak av lokalverntropper i stort antall, samt mindre avdelinger av den regulære hæren - antakelig opptil regimentstørrelse garnisonert på viktige punkter.
Militære observatører i vest rekner med at artilleribeskytninga til FFH slo svære høl i de vietnamesiske linjene, og påførte dem store tap (4).
d) Etter artilleribeskytninga rykka FFH med infanteri over grensa på 26 punkter. Hovedaksene var mot Lao Cai, mot Cao Bang og mot jernbaneknutepunktet Dao Dong. Langs de fleste av aksene rykka infanteriet fram, med støtte av T-59 stridsvogner.
FFH rykka antakelig inn med ca 60.000 mann i første angrepsbølge.
Denne styrken rykka inn og breia ut koordinert i vifte form ca 10 km i dybden. Etter første dagen stoppa avansementet antakelig opp. Hensikten nå ha vært:
Hensikten med å angripe langs så mange akser, trur jeg må ha vært å la hovedstyrkene omgå en haug vietnamesiske støttepunkter. På den måten kunne en rad stillinger omringes og renskes opp i første fasen, av raskt etterfølgende styrker.
e) Etter hvile, omgruppering og forsyning fortsatte framrykkinga mot Lao Cai, Cao Bang, Lai Chau, Ha Giang og Dong Dang. I denne fasen blei kampene svært harde og kampen blei ført mot regulære kampstyrker som var deployert rundt disse byene særlig, men også andre steder.
Etter to dager hadde FFH erobra elleve (11) byer og landsbyer. Dette innrømma vietnameserne, og det var på dette tidspunktet krigspropagandaen deres hevda at de "forsvarte seg med hjemmevernet". Dette stemmer ikke med virkeligheten. Alt andre dagen var kineserne i kamp med store enheter fra de regulære, vietnamesiske divisjonene i nord.
På samme tidspunkt omringa FFH Dong Dang med stridsvogner og sjøldrevne haubitzere, og grupperte ut til et reint stridsvognangrep på denne byen.
f) Kineserne stoppa nå åpenbart opp. Store deler av vestlig presse begynte å prate om at "kineserne hadde planlagt en lynkrig med rask tilbaketrekning, men nå hadde de kjørt seg fast". Den vietnamesiske krigspropagandaen om at kineserne "blei slått på flukt" osv, blei ukritisk gjengitt i vestlig presse.
Dette viser at med unntak av en del spesialister så forsto ikke vestlige massemedia mye av det kinesiske, militære opplegget. De aller fleste forestilte seg Kinas invasjon som "blitzkrieg", noe den slett ikke var. Om kineserne hadde forsøkt på noe sånt, ville det vært galskap. Det ville knekt forsynings- og forsterkningslinjene deres, framrykkinga ville skjært seg på grunn av manglende troppetransportkapasitet, og de ville ikke kunnet dra nytte av det store, trekte artilleriet sitt.
Denne nye pausen i framrykkinga blei brukt til konsolidering, hvile, framkjøring av forsyninger og forsterkninger. Den kinesiske styrken var etter dette antakelig oppe i ca 200.000 mann.
g) På dette tidspunktet grupperte vietnameserne ut ca 3 divisjoner av ca 7 i en halvmåneform rundt Hanoi og kystsletta rundt Haiphong. Resten (ca 4 divisjoner, som de ikke alt hadde ved fronten) sendte de nordover.
h) Den fjerde dagen (tirsdag 20/2) starta kineserne på ny framrykkinga med stor tyngde.
For å oppfylle målsettinga beskrevet i pkt 5g (vise at de kunne ta Hanoi), hadde kineserne nå tre logiske angrepslinjer:
Kineserne erobra Lai Chau, Lao Cai, Ha Giang, Cao Bang og Dong Dang. Vietnameserne gjorde motangrep ved kysten inn i Kina over Mong Cai. De avanserte 25 km (ifølge Hsinhua), men blei slått tilbake.
Kineserne sendte eliteavdelinger gjennom Vennskapspasset, og avskar riksvei 4 (fra kysten til Lang Son). Dette var viktig, fordi det hindra vietnameserne å sende forsterkninger til byen langs denne veien.
Det hevdes for øvrig at kineserne rykka gjennom Vennskapspasset med rytteravdelinger i første bølge, for å få hurtighet i angrepet! Dette skjedde og på andre, kronglete fjelloverganger.
h) Kineserne rykka nå fram langs alle de tre nevnte aksene. Med utgangspunkt fra Dong Dang konsentrerte de angrepet mot Lang Son. (Dong Dang blei erobra i et større stridsvognslag).
Vietnameserne sendte nå flere tusen tropper med tungt utstyr opp riksvei 1 for å demme opp angrepene på Lang Son.
Vietnameserne var nå engasjert på alle fronter, og stillingene rundt Hanoi blei tynna betydelig ut.
Vietnameserne begynte nå forflytninga av tre divisjoner fra Kampuchea, for å styrke forsvaret av Hanoi og skaffe forsterkninger til fronten.
Det bygde seg dermed opp til et stort slag om Lang Son.
i) Vietnameserne dreiv et desperat "skallforsvar" rundt Lang Son. Samtidig la de store styrker på høydene rundt byen, for å få kineserne i ei felle dersom de tok sjølve byen fra nord.
Kineserne satte imidlertid kreftene inn på først å ta høydene, hvilket de greide. Hele tida rykka de fram etter mønstret: Først kraftig artilleriild for å "mjuke opp" fienden, deretter infanteriframrykking støtta av bevegelig artilleri (stridsvogner og sjøldrevne haubitzere).
På fem-seks dager med harde kamper hadde kineserne kontroll over området rundt byen, og satte inn det endelige støtet og erobra Lang Son lørdag 3/5.
Kineserne hadde med dette dokumentert at de ved å erobre denne byen, kunne bretta ut og marsjert mot Hanoi. Samtidig var de i posisjon til å angripe Hanoi fra to andre akser: Langs riksvei 2 og langs jernbanen fra vest. De hadde videre erobra flankesikring for alle disse aksene (erobringa av Lai Chau i vest, Ha Giang i nord, Cao Bang i nordøst og avskjæringa av riksvei 4 fra kysten).
j) Mandag kveld erklærte Kina at de skulle trekke seg ut. Alt tyder på at de begynte tilbaketrekkinga søndag 4. eller mandag 5. om morgenen.
Åssen tilbaketrekkinga gikk, har jeg ikke noe materiale om nå. Men jeg trur ikke på ideer om at den blir "svært vanskelig", som massemedia i vest hevder.
Hanoi skriker om "grusom hevn", hvilket jeg trur er et godt uttrykk for at de har fått grundig bank.
a) Kina har hatt tap på noe mellom 8-10 prosent, i falne og såra. Dette er ikke eksepsjonelt for så store styrker i angrep. Likevel syns jeg det er for mye, og det gir en del grunn for bekymring.
b) Kinas taktikk gikk etter boka. Etter kort tid var de i kamp med regulære, vietnamesiske tropper og nedkjempa dem stykke for stykke.
Propagandaen om at vietnameserne nøyde seg med "grensetropper og milits" stemmer ikke, noe som ganske riktig også ble hevda i Klassekampen.
c) Kina tok alvorlig på dialektikken mellom framrykking, omgruppering/konsolidering, forsyning/forsterkning. De tok seg tid til flankesikring, gjorde omgående bevegelser og lot seg ikke lure i stillingskrig og omringningsfeller.
d) Kina overvant problemene med tilbakeliggenhet i den logistiske kapasiteten med god organisering, og ville ikke la seg lure til eventyrpolitisk blitzkrig. En sak er at de ikke er mekanisert for sånn krig, men like viktig er at sånn taktikk gir svært sårbare flanker og forsyningslinjer.
e) Kina viste at soldatene deres har høy moral og er svært kampdyktige, til tross for at det er over 20 år siden FFH har vært i kamp.
De viste dessuten at tross teknologisk tilbakeliggenhet, greide de å utnytte det ofte gammeldagse utstyret svært godt.
De har videre fått full uttelling ved å bruke flyene sine til bakkestøtte for infanteriet, og ikke lange raid og luftkamper. Vietnameserne ser ikke ut til å ha fått utnytta verken det avanserte luftvernet eller moderne flyvåpenet sitt.
Det ser videre ut til at de kinesiske stridsvognene, tross at de er gammeldagse, har blitt utnytta godt.
Kinesernes sterke vekt på artillerioverlegenhet og den dyktige, taktiske bruken av det har vært effektiv.
f) Kinesernes felttog har påført vietnameserne betydelige tap og slått flat viktige deler av den regulære hæren deres.
Samtidig har de vist at de var i stand til å manøvrere seg i angrepsposisjon mot Hanoi.
g) Kineserne har vist at Sovjet har problemer, samtidig som Vietnam har fått demonstrert problemene med å ha en okkupasjonsstyrke på 14-15 divisjoner i Kampuchea.
Felttoget har ikke bare midlertidig, men langvarig letta presset på Kampuchea.
h) Vietnameserne har kriga "russisk", og lidd forsmedelige nederlag. De har drivi krig med "å forsvare hver tomme jord", samtidig som de har bygd opp til mekaniserte "motoffensiver".
Slik har de spredd kreftene, latt seg male opp og satsa på motoffensiver som har stoppa opp pga forsyningsproblemer og desorganisering.
I stedet for å prøve å holde enhver landsby og dal, burde de rykka tilbake, dratt sammen styrkeoverlegenhet og skaffa seg manøverrom til å angripe i flankene osv (dvs forsvar i dybden).
Men de har tydeligvis verken hatt logistikk eller fantasi til å få til noe sånt.
i) Den vietnamesiske stridsmoralen er tydeligvis dårlig. Matproblem og sult, krigstrøtthet og korrupsjon er viktig i denne forbindelsen. Dette har vestlig presse i liten grad fatta.
j) Kinesernes styrkeoverlegenhet og artillerioverlegenhet, og deres manøver bevegelighet tross den lave mekaniseringsgraden har skapt store problem for vietnameserne.
På denne bakgrunnen har Kina tydeligvis oppnådd alle målsetningene, som jeg har beskrivi i punkt 5).
k) I tillegg har kineserne fått testa åssen det er å kjempe mot moderne, sovjetisk utstyr og hva som skal til for å nøytralisere det.
l) Har så ikke Kina tapt noe på felttoget? Jo, det har de, men det er underordna. De har tapt for mye folk, og de har tydeligvis tapt en god del materiell. Jeg vil påstå dette kommer av mangel på en del moderne utstyr: styrte anti-panserraketter, mer moderne kjøretøyer, infanteriluftvern og mer moderne stridsvogner. Jeg trur dessuten at de har dårlig feltsambandsutstyr. Alt dette fører til vansker med koordinering, det går utover hurtighet i angrep og det høyner tapsprosenten.
Kina trenger å modernisere hæren. Det kan det ikke herske tvil om.
l) Politisk har de tapt en del kortsiktig good-will i vesten. Men dette trur jeg er forbigående. Hva de har oppnådd med å vise hva som skal til for å stoppe Sovjets hegemonisme er mye, mye viktigere.
a) Kineserne har åpenbart regna det som usannsynlig at Sovjet ville se seg i stand til å gripe direkte inn i krigen. De har antakelig kalkulert det slik at Sovjet i verste fall ville finne på en eller annen begrensa aksjon for å "redde maska".
Sovjet forsøkte ikke dette, høyst sannsynlig fordi de visste at kineserne hadde meget høy beredskap ved grensene. En begrensa aksjon kunne lett blitt et forsmedelig nederlag for Sovjet, når de ikke kan bruke det sterke kortet sitt: Lynkrig med betydelige panserstyrker og motorisert infanteri.
b) Eksisterte det fare for at Sovjet skulle bli involvert og en ny storkrig i full gang? Etter min mening gjorde det det, sjøl om det mest sannsynlige var at Sovjet holdt seg utafor.
c) Hvorfor greip ikke Sovjet inn? Kommer det av den ideen f.eks Dagbladet har ført til torgs om at Sovjet er "fornuftig" og "aldri har drømt om noen krig"? Åpenbart ikke.
Sovjet føler fortsatt at en del forberedelser gjenstår, før de er villig til å ta en storkrig. Fortsatt vil de satse på å ekspandere ved hjelp av cubanere, vietnamesere og andre som måtte melde seg til tjeneste.
d) Kinas Vietnam-felttog er en strek i rekninga for denne typen ekspansjon. På det viset utsetter Kinas aksjon muligens tidspunktet for når Sovjet føler seg beredt til å sette i sving på brei front.
Men samtidig betyr svekkelsen av Sovjets truverdighet overfor "vennskapspakt"-partnerne at Sovjet vil føle seg pressa opp i et hjørne.
Den akutte faren er nok over for denne gang, men å trekke noen konklusjon at vi dermed kan "ta det med ro" er en svært farlig konklusjon. I de nærmeste åra vil det oppstå stadig flere situasjoner som inneholder muligheten i seg til at helvete bryter laus.
1) Logistisk senter er fagmilitært uttrykk for transport- og kommunikasjonssenter. [Tilbake]
2) Deployert, fagmilitært uttrykk for bl.a utplassering/disponering av tropper og våpen til ønskede operasjonsområder. [Tilbake]
3) Se bl.a artikkel i det amerikanske nyhetsmagasinet Time 5. mars 1979. [Tilbake]
4) Se bl.a uttale/ser fra amerikanske regjeringsfunksjonærer, gjengitt av Per Egil Hegge i Aftenposten 5. mars 1979. [Tilbake]