|
|
|
I forrige nummer trykket vi et debattinnlegg fra Lars Borgersrud som polemiserte mot en artikkel om krigen Kina - Vietnam som sto trykt i Røde Fane nr 5, 1979. Vi bringer her svar fra artikkelforfatteren som avviser Borgersruds kritikk på alle vesentlige punkter.
Lars Borgersrud har skrevet en polemikk mot artikkelen "Hvem vant krigen Kina - Vietnam?" fra Røde Fane nr 5. Det er bra med diskusjon. Det er derfor ekstra beklagelig at Borgersrud ikke forsøker seg på diskusjon. Det virker som han er mer opptatt av polemikk for polemikkens skyld.
Han tar ikke i betraktning det som faktisk står i artikkelen, men er mer opptatt av å forsvare forutinntatte ideer om denne krigen, ideer han tydeligvis har skaffa seg i vestlige bøker og vestlig presse.
De spørsmåla Borgersrud "kun spørger", er nemlig identiske med det hovedbildet vestlig presse produserte av denne krigen mens den pågikk. Det materialet han viser til er identisk med det materialet, som blei gitt mest spalteplass i Vesten.
På denne bakgrunnen blir Borgersruds "spørgsmål" nærmest over i det latterlige når han beskylder artikkelen for å være "ukritisk". Artikkelen reiser nemlig de fleste av Borgersruds spørsmål. Men utover det prøver den å vurdere konflikten ut fra materiale som ikke var allment kjent i Norge på det tidspunktet. Og slett ikke i "Arbeiderbladet", Dagbladet og de fleste andre norske aviser, som tydeligvis har inspirert Borgersruds spørsmål og standpunkter.
På denne bakgrunnen finner han ut at artikkelen er "ukritisk", for å undervurdere kinesernes problemer og at den maler et glansbilde av oppgjøret i samsvar med kinesisk propaganda.
Borgersrud skriver: "I anerkjent vestlig militærlitteratur er det stort sett felles oppfatning av hva som er klok angrepstaktikk. Det går ut på størst mulig konsentrasjon på et lite antall angrepsakser. Smale angrepsfronter, stor mobilitet og stor evne til dybdemanøver" ... "Hvordan angrep Kina? Kina angrep på 26 forskjellige punkter, og spredde sine krefter over en stor del av grenselinja."
Borgersrud glemmer at vilkåret for å analysere et slag er å analysere virkeligheten. Her leter han i stedet i "anerkjent vestlig militærlitteratur" for å finne svar på spørsmåla sine.
For hva var situasjonen ved utbruddet av denne krigen? - Vietnam hadde i lang tid drevet systematiske og grove grensekrenkninger. De hadde bygd opp et omfattende festningsverk langs grensa, som også tjente som baser for stadige anfall mot kinesiske grenseom råder.
- Vietnam hadde nettopp invadert Kampuchea, med sovjetisk hjelp og støtte.
Dette var problem Kina matte gjøre noe med. Samtidig ønska Kina ikke å okkupere vietnamesisk territorium. De ønska en begrensa konflikt. Av denne grunnen gjorde Kina noe helt uvanlig, nemlig å varsle angrepet god tid i forveien! Dette var sjølsagt helt nødvendig av politiske grunner.
- Videre. Grenseområdene, der kampene fant sted, har et uhyre kronglet terreng. Dette gjør motoriserte operasjoner svært vanskelig. Dessuten er motoriseringsgraden i FFH svært lav.
Alt dette viser, sammen med de målsettingene for krigen som Kina hadde, at denne krigen måtte bli meget spesiell. Dette må si ha klart for oss når vi studerer den.
Det er på denne bakgrunn den kinesiske angrepstaktikken må forstås. På den ene sida konsentrerte kineserne angrepet om tre akser. Gjennom disse operasjonene viste de at de kunne manøvrere på en slik måte at de kunne erobre livsviktige, strategiske punkter. De viste at om de ville, kunne de ha fortsatt en offensiv som kunne blitt katastrofal for Vietnam.
På den andre sida hadde de som målsetting å ødelegge de vietnamesiske festningsverkene. Dette krevde innsats av mye soldater og kamp mann mot mann.
Alt dette er nevnt og understreka i artikkelen. Alt dette var nødvendig og riktig ut fra den den spesielle karakteren 16-dagerskrigen hadde og de målsettingene kineserne satte seg med den. Derfor var den "etter boka".
Borgersrud gjør et svært nummer av at artikkelen "undervurderer de enorme kinesiske tapstalla". Jeg får da minne Borgersrud om hva som sto i artikkelen, bygd på tall i vestlige kilder mens krigen pågikk: "Kina har hatt tap på noe mellom 8 og 10 prosent i falne og såra. Dette er ikke eksepsjonelt for store styrker i angrep. Likevel syns jeg det er for mye, og det gir en del grunn for bekymring." Hvis det viser seg at tapa er større, styrker det sjølsagt denne bekymringa. Men å påstå at AN-B "ser bort fra de enorme tapa", slik Borgersrud gjør, er demagogi.
Enda mer fantastisk blir hans statistiske manipulasjoner. Han skriver: "Visestabssjefen i Folkets Frigjøringshær, Wu Xiuchuan, opplyste til en fransk militærdelegasjon i august (kilde NTB) at 20.000 kinesiske soldater mista livet, av 220.000 totalt. Statistisk er det alltid et visst forhold mellom sårede og drepte, vi kan trygt regne fem hardt sårede for hver drepte (lavt). Da kan si begynne å regne på tap, og tap på mellom 8 og 10 prosent som vi leser i artikkelen er altfor lavt, de må ligge minst på det doble."
Nå er saka følgende: Den kinesiske visestabssjefen har avgitt ei eneste erklæring om disse spørsmåla, nemlig til det franske telegrambyrået AFP (ikke "militærdelegasjon", som LB hevder) i slutten av april. Denne er ganske riktig gjengitt av NTB seinere. Her sier visestabssjefen at Kina hadde et tap på 20.000 drepte og sårede. Dette har Borgersrud i sin iver etter å "være kritisk" ikke fått med seg, men har trudd Kinas offisielle tall var 20.000 drepte. På dette grunnlaget har han begynt å tukle med statistikk om "et visst forhold mellom drepte og sårede", og greier sjølsagt å komme fram til større tapstall. Problemet er bare at visestabssjefen alt hadde inkludert drepte og såra i tallet sitt.
Si gjerne at visestabssjefen juger, Borgersrud. Dokumentér gjerne dette med truverdig materiale. Men spar oss for manipulering med statistikk!
Inntil videre holder jeg fast på mine tall, som stammer fra vestlige kilder mens krigen pågikk. At visestabssjefens tall fra april stemmer med det tallet jeg oppgir, syns jeg styrker og ikke svekker de talla som artikkelen opererer med.
Borgersrud er indignert overfor min påstand om at vietnameserne "kriga russisk" og at dette skar seg. Han har til og med fått det for seg at dette betyr at jeg mener at "alt som er dårlig, er russisk".
Jeg skal avholde meg fra å kommentere det. Men jeg vil spørre: Hvorfor polemiserer LB mot et uttrykk, og ikke det som står i artikkelen? Der heter det nemlig: "Vietnameserne har kriga 'russisk' og lidd forsmedelige nederlag. De har drivi krig med å 'forsvare hver tomme jord', samtidig som de har bygd opp mekaniserte 'motoffensiver'."
Dette er helt i tråd med russisk taktikk for forsvar. Sovjet har helt siden andre verdenskrig vært mot forsvar i djubden, og er det fortsatt. Sovjets angrepstaktikk er prega av konsentrerte, hurtige framstøt med motorisert infanteri og panser med minimal flankesikring, omgruppering osv.
Etter at stillingene ved Lang Son var nedkjempa, prøvde vietnameserne å åpne en motoffensiv med motoriserte tropper av divisjonsstørrelse. Denne blei totalt mislykka - bl.a av grunner som er nevnt i artikkelen min.
I stedet for å ta opp sak, ut fra det som står i artikkelen, driver Borgersrud polemikk mot ideer jeg aldri har hevda ("alt som kommer fra Sovjet, er dårlig" osv).
Borgersruds retoriske spørsmål på grunnlag av "innvendingene" sine er: "Har vi i Vesten blitt offer for et glansbilde av den kinesiske Vietnamkrigen?"
Han anklager meg for å bidra til et slikt "glansbilde".
Framtredende massemedia i vest, vietnamesisk propaganda og sovjetisk propaganda kjørte på at "Kina tapte mot vietnamesisk heimevern". Dette er løgn. Artikkelen min viser det. Dette er hovedsaka. Derfor var det rett å trykke den, sjøl om den sikkert kunne vært forbedra med nytt materiale. Men ikke noe materiale har vært lagt fram som rokker hovedkonklusjonene i den, og spesielt ikke det Borgersrud har kommet med.